Kåre Rapp var på 1980-tallet ansvarlig for forskning på dyrking av multer ved Holt forskningsstasjon i Tromsø. Valget av forsøkskommuner ble gjort ut i fra interessen fra enkeltpersoner med private eiendommer i Sør-Varanger, Nesseby, Karasjok og Tana. I Nesseby var sauebonde Arild Nilsen (nå Wiltmann Kero) involvert. Han eide privat, velegnet land. Etter 20 års forskning kunne man gi faglig veiledning om dyrking og kultivering til både private hage-eiere og profesjonelle dyrkere. Man hadde utviklet to sorter hunplanter og hannplanter. Disse ble en tid produsert til bruksplanter for salg. Det ble laget en brosjyre for de som ville dyrke multer i benkekarmer i egen hage.

For storskala produksjon ble det foreslått to ulike strategier for dyrking. Den ene er at man bruker såplanter i dyrkebenker, den andre er at man foredler eksisterende multemyrer. Dette krever at man har myrer med tett nok bestand av hunplanter. Det bør være minst 10 hunplanter pr. m2, for at man kan forvente et positivt økonomisk resultat etter kultivering. Man tilfører da ekstra gjødsel utenom bærsesongen.

Man kan også kultivere myrer ved å frese dem opp og lage rader. Hvis det er nok rhizomer i myra, vil de danne nye multeplanter av seg selv. Alternativt kan man dyrke frem såplanter av rhizomer, og plante ut. Da må man først sette multeplanter i drivbenker med 20-30 cm torv. Der sprer de seg i løpet av et år eller to. Så tar man opp rhizomer som har spredt seg under jorda, og deler opp i ca. på 10-20 cm lengder og sår disse igjen i jorda. Hele prosessen tar flere år. Metoden ble brukt ved forskningsstasjonen på Holt.

Fordi multer er en to-kjønnet planteart, med adskilte hun- og hann-planter, hvor bare hun-plantene får bær, så nytter det ikke å bruke frøplanter i oppformering. Formeringa må skje vegetativt, fra rhizomer, med forholdet ca. 90 % hun-planter og 10 % han-planter. Når man oppretter slike rader av dyrkede bær er man mer utsatt for multebærsopp (Marsonina potentila) og multebiller (Galerucella). Det er vanlig når man går i gang med monokultur av planter.

Forsøksperioden var mest intens på 1980-tallet, og ble i stor grad drevet av Kåre Rapp sitt personlige engasjement. Han hadde doktorgrad i planteforedling, og kunnskap om å dyrke fram ulike sorter. Etter at han ble pensjonist har han fortsatt kultiveringsarbeidet, men kun på privat basis. Det å dyrke multer er ikke like enkelt som å dyrke jordbær. Problemet er at man har han- og ho-planter, og i tillegg trenger man insekter. Alt dette slipper man med jordbær. Da er det én plante som bestøver seg selv og lager sine egne bær. Dessuten får man bare ett bær for hver multeplante, og det blir derfor mindre bær ut av et avgrenset område. Enn så lenge er derfor naturmetoden enerådende.