Periodevis har det vært store invasjoner av frostmålere av ulike typer, på folkemunne omtalt generelt som lauvmakk, fordi de spiser løvet. De etablerer seg i bjørkeskogen, men når bladene på bjørka er spist opp går de over til andre vekster. Larvene detter ned på bakken og spiser av skogbunnen. Det har hatt stor innvirkning på andre planter og dyreliv. For smågnagere og ryper betyr det mindre mat og færre skjulesteder når bærlyng og krattskog forsvinner. For bærplukkerne har det tidvis vært en ørkenvandring. Det siste alvorlige angrepet begynte i 2007, og varte i flere år på rad. Utbredelsen av lauvmakken skyldes et varmere klima. Den overlever ikke sprengkulde på vinteren. Men det er blitt uvanlig med kuldeperioder på sammenhengende under minus 30 grader i mer enn tre døgn. Derfor har denne plantespiseren kunnet formere seg i store mengder. Dette vises i dag på mye død bjørkeskog og bunnvegetasjon som er gulbrun og uttørket. Gjødsling fra larvene kan føre til endring i vegetasjon. Spesielt smyle og små bregner har fått stor utbredelse. Etter noen år med nesten totalt fravær av bær i skogen, har det siden 2017 begynt å ta seg opp igjen.
Etter lauvmakkangrep dør trærne, og vegetasjonen endres. Foto: Stine Rybråthen.
Hvordan har lokalbefolkninga opplevd disse endringene? Én ting var at bærene ble borte, så det ikke var noen grunn til å gå i marka lengre. Larvene åt alt de kom over. Multeplantene også. I flere år var det fritt for bær i Nessebymarka. Andre steder i kommunen, som i Vesterelv hvor det var mindre angrep, kunne man tidvis finne bær. Ellers måtte folk reise ut av kommunen for å finne multebær. En annen ting var de klissete trådene som hang mellom trærne og blåste i vinden. De samlet seg på ansiktet og i klærne, så det ble utrivelig å ferdes på stiene.
Vegetasjonen har endret seg etter lauvmakken, og døde trær etter makkangrep ser ut som brent skog. Foto: Jorunn Jernsletten.
John Samuel: Ofte har jeg registrert disse multebladene der
marken har vært og de spiser litt av det også, det gjør de. Men krekling-lyngen er de
jo veldig glad i når det blir slutt på blad på trærne, så går den på krekling-lyng. Du
ser jo over alt hvor brunt det er. Blåbær har det jo ikke vært her på mange, mange år
faktisk. Det begynte jo etter at makken gjorde sitt inntog. Så etter det har det vel
nesten ikke vært blåbær, veldig lite. Og tyttebær har det også vært dårlig med synes
jeg.
Gladys: Nå har vi jo vært plaget med den her makken, så det
har jo vært veldig dårlige år. Det var faktisk en sesong, for to år siden, at vi ikke
var og plukket. For lyngen og alt blir helt sånn knusktørr og ødelagt. Så i fjor fant
vi lite grann da, og i år er egentlig et bra år.
Sol: Nå har det jo kommet blåbær tilbake til Nesseby. Den
har vært borte lenge, på grunn av makken. Der kan du si makken har spist. Tyttebær
og blåbær. Så jeg har de siste åran plukka blåbær i Berlevåg. Men ikke tyttebær. Det
har vi plukka i Polmak.
Inger Katrine: I år var første året på flere år at det var
okei med bær der. Så det begynner å komme seg. Og det samme har jo vært der ved hytta
mi også. Der har det også vært uten bær i mange år. Og så har det vært stygge bær..
En gang var det så flekkete bær. Da orka jeg ikke plukke. Men i år var det bra.
Jeg trur at det kommer av at makken har herja så fryktelig. For det var jo helt
brunt. ... Ja, den spiste… Det er jo nummeret før den spiste oss! Så det har vært
makkspist. Og ofte er det jo sånn at når det er småris så er det jo sånn at der er
det fine bær. I de risan. Men når makken har spist i de risan og spis bakken og,
så har den sikkert ødelagt forutsetningene for en tid. Men jeg ser at det begynner
å komme seg.
Larver av artene fjellbjørkemåler (til venstre) og liten frostmåler (til høyre). Se coat.no for mer forskning. Foto: Jon Aars
Bærlyngen har begynt å komme tilbake etter lauvmakkangrepene. Foto: Jorunn Jernsletten.