Når de første multeblomstene dukker opp, begynner man å følge ekstra nøye med på vær og vind. Hvordan er det med insektene? Regner og blåser det for mye? Eller er det for tørt? Så må man gå noen turer til de kjente stedene og se hvordan det går med blomstringa. Etterhvert begynner blomstene å knytte seg. Men multene er uforutsigelige. Det må være riktig forhold mellom hun- og han-blomster, og nok insekter til å bestøve. Noen ganger blir skuffelsen stor når en myr som bugner av hvite blomster ikke bringer ett eneste modent bær. Kanskje er denne uforutsigbarheten noe av tiltrekningen ved multemyrene? Det er spennende. Det er som en jakt. Man vet aldri om bærene rekker å bli modne før de tas av frost.

Heldigvis er det få skadelige insekter som ødelegger bærne. Men år om annet rammes enkelt myrer av sopp. Den er ufarlig, men bærene ser ikke så delikate ut med små svarte prikker på. Klimaet under bestøvning og modning er det som gjør mest utslag. Derfor kan det være store forskjeller mellom ulike områder fra år til år. Naturens svingninger er ikke noe man kan påvirke. Men det påvirker oss, og gjennom multene blir vi oppmerksomme på hvor sårbare vi er for endringer i klimaet.

De tidligste bæra regnes som de beste. Da er resten av naturen frisk. På slutten av sommeren begynner forråtnelsen, og det kan sette smak på bærene. Det er vanskeligere å plukke sent på sesongen hvis man må skille mellom modne og overmodne bær. Når bærene har stått for lenge, begynner de fort å gjære og får en forferdelig smak. Hvis det har vært frost, blir bærene som små gummiballer.

Det er stor variasjon fra år til år, men generelt er det en oppfatning av at multesesongen starter tidligere nå enn for 30 år siden. Hvor lenge den varer avhenger av hvor varmt det er. Hvis det er varmt blir sesongen kort og hektisk. Hvis det er kjølig vær, så kan den vare fra midten av juli til midten av september for de som forflytter seg fra innlandet og utover Varangerhalvøya.

Noen ganger har man bare tid til en kopp kaffe fra termos og en banan, hvis været er varmt og bærene modnes fort! Foto: Anna-Kajsa Jernsletten.

Litt luft på en stor stein når varmen er intens! Foto: Jorunn Jernsletten.

Eilif: Blomstringstida er veldig viktig. At det ikke er mye regn, altså sånn styrtregn. Og ikke mye vind. Det kan regne, men bare sånn vanlig lunk. Og ikke mye vind. Så det er en sånn kritisk periode der i 14 dager, kanskje 3 uker i juni. Man følger jo med hele tida fra blomsten kommer.

Kjell Harald: Fra 1990 til i dag, på de siste 30 åra, så har det endra seg sirka ei uke. I hvert fall. Det er min erfaring.

Sol: I år ble det kjempemodent fort. Kjempefort! Fra i fjor og til i år var det to uker tidligere modent. Det er så stor forskjell .. Så du må hele tida tenke, hvordan er det her? Og så går jeg opp og kikker. Så kan det bli overmodent før du rekker opp. Av og til er det kart, at vi kommer for tidlig. Du må jakte på bæra. Jeg fær opp når jeg vet det nærmer seg. Men det er jo sånn at multa modnes tidligere nå, før var det i august, nå er det kanskje 26 juli. Man må være obs på det. Det er vel tida som har forandra seg.

John Samuel: Det gikk utrolig fort med modninga i år. Jeg gikk siste turen 12. august, det er veldig tidlig. Og da var mye allerede blitt overmodent. Noe var brukbart, men det var ikke lenger topp kvalitet. Jeg plukka de første bæra 18. juli i år. I fjor plukka jeg ut i september. Det var en jevn modning over tid i fjor. I år har det vært varmt og ganske tørt. Joda, multesesongen har nok forskjøvet seg litt framover. Det modnes tidligere. 12 juli er det tidligste jeg noen gang har plukka. Det var noen år tilbake. Og i år starta jeg 18. Juli.

Palsene, de forhøyde tuene med permafrost inni, var tidligere regnet som gode bærplasser. Men de har nesten forsvunnet ettersom permafrosten har tint på grunn av klimaendring.

Palsmyr på Veidneset. Foto: Jorunn Jernsletten

Kjell Harald: De var altså så store, de palsene der. Du kunne gå rundt dem, oppreist, og plukke. Og svigerfar sa multene var så store som appelsiner. Han overdrev jo litt da. Men Per sier også at det var gigantiske bær der, så det var så artig å plukke der.

Inger Katrine: På sånne våte myrer, for eksempel Vesterelvmyra, så var det palser før. Små og store. For de myrene er så våte at du kan ikke gå hvor som helst. Du må vite hvor du skal gå. Og så husker jeg vi hadde en sånn «gangvei» hvor man kunne gå fra det ene myrområdet til det andre. ... For når man gikk der så måtte man gå fra palse til palse, og de palsene var i ulik størrelse. Noen var ikke så store. Og de begynte å forsvinne. Så en vakker dag gikk det ikke an å gå der mer, for du kom deg ikke over på grunn av at du ikke hadde fotfeste lenger. Så det endte med at vi måtte gå en lang omvei, i stedet for å gå rett over.