Multer tilhører rosefamilien, og bærer det latinske navnet Rubus chamaemorus. Multer har en sirkumpolar utbredelse, de vokser rundt Nordpolen fra Skandinavia og Sibir til Alaska og Canada. Multer vokser aller best på kvitmose-torvmyr, men finnes også på fastmarksjord med råhumusdekke. Næringstilgangen synes å ha liten betydning for tettheten av multer, som kan dominere både på fuglefjell hvor det er mye næring og innlandsområder der det er lite næring. Lav pH (3,5-4,5) og stabil vanntilgang er viktig. Optimale vekstforhold for multer er i et luftig, men surt torvtekke med jevn vanntilførsel.

Multeblomster. Hun til venstre og han til høyre.

Multeplanten har tre botaniske kjennetegn: den er en ettårig staude, en tvebo art som har han- og hunblomster på ulike individer, og den har vegetativ formering fra rhizomer. Rhizomer er utløpere som vokser under jorda. Fra rhizomene utvikles det nye planter når morplanten blir svak eller kuttes. Denne egenskapen har de utviklet fordi det er vanskelig for frø å feste seg og gro i kvitmose eller råhumus der multer vanligvis vokser.

Blomstringen begynner i mai og bestøvningen skjer med insekter, som fluer og humler. For at bestøvningen skal lykkes bør det være over 10 varmegrader og lite regn. Etter befruktning tar det 30-50 dager før bærene er modne, avhengig av temperatur og nedbør. Bæret består av mange små fruktemner som vokser opp av blomsterbunnen og blir til små steinfrukt “øyne”. En klase av slike øyne blir til ett saftig bær. Kjølig og overskyet vær gir pene bær, med mindre søtsmak. Varmt og solskinn gir små, lyse bær, som er søtere. Dette skyldes at modningsprosessen går hurtig i varmt solskinn og saktere i grått, kalt vær.

Multer inneholder 50-70 mg sukker og askorbinsyre pr. 100 gram bær. De har et høyt innhold av benzosyre, som gjør at de kan lagres kjølig i flere uker uten at de angripes av sopp. Multer fra kystområdene og i krattskog på innlandet er mer rød-gul enn bær som vokser på åpne plasser på innlandet. Dette skyldes at mer sol og høyere temperatur er vanligst i innlandsstrøk, noe som bleiker bærene og modner dem hurtig. Næringsmessig er det lite forskjell, men kystmulter egner seg bedre til lagring i kjølerom enn innlandsbær, fordi de er saftigere.

Multer som vokser i krattskog er ofte saftigere og penere enn på åpne myrer. Foto: Jorunn Jernsletten.