I intervjuene gjort for dette prosjektet fremheves ofte det sosiale aspektet ved bærplukkinga, og at det er noe man har blitt opplært til i familien. Med dette følger også en bekymring for om man holder på å miste en del av denne tradisjonen, ettersom færre unge i dag er med sine foreldre og besteforeldre på lengre turer. Dermed går de glipp av opplevelser hvor de eldre lærer de yngre hva de bør være oppmerksomme på. Hvordan de skal kjenne seg igjen, hvor det er fint å slå leir eller ha kaffebål, hvordan man vurderer multene og hvor lenge det er til de blir modne. Denne type kunnskap må brukes for å videreføres, og man er bekymret for om neste generasjon vil verdsette bærplukkinga som en viktig aktivitet.
Kommende generasjon multeplukkere? Foto: Dagmar Trane
Kommende generasjon multeplukkere? Foto: Dagmar Trane
Den største forandringa er hvem som plukker multer og hvor mye det blir plukket. Det er mest de godt voksne som har denne interessen. De som selv vokste opp på bærmyrene. Da var det en sosial begivenhet. Man så naboungene som plukket på andre siden av bekken, og på kvelden kunne man fiske og leke ilag. Dette fellesskapet er i dag borte. Hvis man ser noen, så er det stort sett eldre folk, og da skifter man retning så man ikke skal gå i veien for hverandre. Det er blitt vanligere å kjøre til myrene, med terrengbil eller ATV/sekshjuling. På den måten er myrene blitt lettere tilgjengelige, uten at det ser ut til at flere benytter seg av denne muligheten.
John Samuel: Det er ikke så mange som plukker multer
etter hvert. Jeg har jo sagt at vi er en utdøende rase rett og slett. De er
ofte kanskje 60 år og oppover, muligens noen under selvfølgelig, men lite
yngre folk i hvert fall. Så jeg vet ikke hvordan det blir med multeplukking
fremover.
Inger Katrine: Jeg husker bare da ungene mine var
små, i løpet av 80-tallet, da kunne det stå 80 biler parkert på sletta nedenfor
Karlebotn. Over brua. 80 biler! Og det er slettes ikke det antallet i dag.
Det var tjåke fullt med biler fra tidlig på morran. Nå er det ikke mange.
Fra 90-tallet begynte det å bli færre folk.
Elna: ... Du kan telle på en hånd hvem som plukker
i dag. Og det er jo de der på den andre siden av bekken da. Og jeg og Øystein.
For onkel er jo ikke mer, og onkel sine unger plukker ikke.
Kjell Harald: Jeg tror det var i fjor, der ved
Iŋggájeagge, der på øst-sida av elva, rett overfor hytta våres. En lørdag,
det var bare guttan og jeg, da telte jeg at vi så til sammen 16 personer
den dagen. Og da syntes jeg det var veldig artig. For da var det mange år
siden jeg hadde sett såpass mange. Men det er jo et ganske vidt område.
Gladys: Det er blitt færre. Og det er eldre folk,
eldre enn meg også da, som går og plukker. Sånn som i dag var det to andre
oppe på myra. Mens før var det mer sånn at besteforeldrene hadde med seg
barnebarn. Men det er det lite av nå, synes jeg.
Det uttrykkes bekymring for at den yngre generasjonen ikke verdsetter multene på samme måte som de eldre. Noen ungdommer sier rett ut at de ikke liker multer! Det at ungdommene foretrekker andre bær, kan også være en årsak til at de ikke deler foreldres og besteforeldres entusiasme for bærmyrene.
Ungdommene foretrekker ofte blåbær fremfor multer. Foto: Jorunn Jernsletten.
Ungdommene foretrekker ofte blåbær fremfor multer. Foto: Jorunn Jernsletten.
Ett spørsmål er om framtidsutsiktene er styres av manglende rekruttering eller av mangelen på multer? Har laumakken og påfølgende mangel på bær i lokalområdet svekket rekrutteringa? Det er ingen vits i å ta med ungene på tur dit det ikke er bær, når skogen i tillegg er ekkel å gå i på grunn av laumakktråder. I et helt tiår, fra 2007 til 2017 var det store lauvmakkangrep, som forringet multebærmyrene. Det kan ha hatt betydning for den oppvoksende generasjonens mulighet til å bli introdusert for multemyras gleder. Det er kanskje ikke krise om ungdommene ikke plukker bær, for det synes som om også de som i dag er ivrige bærplukkere hadde mindre intresse for dette i ungdomstida. Så kom det tilbake når de ble eldre. Kanskje er det viktigste at man blir opplært som barn, så har man mulighet til å ta det opp igjen når man blir voksen.