Vakker som ei nymoden multe

Utsagnet å være “Vakker som ei nymoden multe” er et av de fineste komplimentene en kvinne kan få på samisk. Det sier mye om følelsene knyttet til dette bæret. Når den står der gylden og saftig, så den lyser mot deg og fristelsen til å plukke den er overveldende.

Les mer

Den sagnomsuste multebæra har en egen status. Riktignok har man tidligere spist vel så mye krøkebær, som var lett tilgjengelig og kunne oppbevares gjennom vinteren. Men multa var også knyttet til salg og kontantinntekter, som det var lite av i tida med selvhusholdning før og etter andre verdenskrig. I dag har multa mindre økonomisk betydning, men desto større innflytelse på folks forhold til omgivelsene. Den er et hyppig samtaleemne og et høydepunkt blant sommerens friluftsaktiviteter for mange.

Det å kjenne til multesteder og praksisen rundt bærplukkinga, de uskrevne etiske reglene og hva som er skikk og bruk, er en viktig del av den stedegne immaterielle kunnskapen i lokalsamfunnet. Når bæra blir moden, hvor det er størst sjangs for å finne bær, hvor de ulike typene bær vokser, og hvem som har rett til å plukke dem, er noe man lærer av fellesskapet. Det er erfaringsbasert kunnskap, som formidler verdisyn og oppfatninger om rettferdig fordeling av ressurser.

Framstillingen er basert på materiale fra intervjuer og feltarbeid foretatt av Stine Rybråten i 2021, samt gjennomgang av litteratur og bildearkiv, tilgjengelige offentlige dokumenter og samtaler med ressurspersoner av Jorunn Jernsletten. Bildene er fra VSMs egen samling, om ikke annet er oppgitt.

Vi vil presentere hvordan man i dag og tidligere har tenkt rundt multebæra i Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Utgivelsen er et resultat av prosjektet “Making knowledge visible”, hvor Várjjat Sámi musea/Varanger samiske museum er partner med Árran lulesamisk senter, Mearrasiida i Porsanger, NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Samisk høyskole.