En regel som mange har et forhold til er at man ikke skal plukke kart. Dette begrunnes med offentlig lovgivning, multebæras botanikk og sosiale konvensjoner. Det å plukke kart defineres som når multa ikke løsner fra hamsen, slik at hele stengelen følger med når man plukker. Hvis multa slipper fra kronbladene anses den som moden.

Randi Losoa: “Det var en fornedrelse å plukke kart. Da ble man kalt søring på moltemyran. Søringene var de verste man kunne finne i myra, de plukket bæra liketil med stilken på! Det var utallige historier om slike søringer, og da forsto barna at kart måtte ikke finnes i spannene”.

Det er omdiskutert hva som er fordelen med å plukke kart: å hindre at andre plukker bærene, at de egner seg bedre som pynt på kake og til likør, eller at man rett og slett liker smaken og tyggemotstanden – at det knaser litt! De fleste vil imidlertid foretrekke modne bær som er saftige og myke.

Det kan være vanskelig å se om bærene er modne, men hvis de løsner fra stengelen, regnes de som klare til plukking. Foto: Jorunn Jernsletten.

John Samuel: Jeg hørte her en dag det var en eldre dame som nevnte at det var en hun kjente fra tidligere, han er død for lenge siden nå, at han brukte faktisk å plukke ganske mye kart og henge dem i sånne snorer over ovnen.

Gladys: Og det er jo også noe av det du lærer til ungene da, hvordan multa skal se ut for å plukke den da. Men så er det noen som lager sånn likør, og da sier de at det må være av kart.

I mellomkrigstida hadde det vært stor kamp om multene i Sør-Norge, da bær var ansett som allment tilgjengelig og derfor en økonomisk ressurs i trange tider. På Hedmarksvidda hadde det tilspisset seg til en konflikt mellom fastboende og tilreisende, som ofte rasket med seg alt av kart, som de ettermodnet for salg. Dette var sett både som en fortrengning av lokalbefolkninga og et brudd mot sedvanen om å ikke skulle plukke multene før de var modne. Den 29. juni 1941 ble det gitt en «forordning» om plukketiden for ville bær:

«Det er forbudt å plukke ville bær som ikke er plukkemodne. Molter betraktes som plukkmodne når bæret kan plukkes uten at hamsen følger med. Tyttebær betraktes som plukkmodne når minst ¾ av overflaten er helt rød».

Det var ordførerne som etter uttalelse fra jordstyrene bestemte startdato for plukking av molter og tyttebær det enkelte år. Overtredelser av loven kunne straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. I enkelte kommuner ble det innført plukketider for ville bær, og forbud mot å plukke molte- og tyttebærkart. Okkupasjonslovgivningen ble avviklet 1. oktober 1947. Etter dette fortsatte diskusjonen om kartplukkingen. Den 6. mai 1970 ble «Lov om forbud mot plukking av moltekart» innført. Bærene skulle plukkes modne, og den som overtrer eller medvirker til overtredelse straffes med bøter. På 1970-tallet var imidlertid den økonomiske betydningen av multeplukking redusert, slik at loven mot kartplukking fikk liten praktisk betydning.