For å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk, ble Finnmarkskommisjonen opprettet. Fra 2013 skulle kommisjonen også utrede krav om rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark.

Finnmarkskommisjonen gjør i sin rapport om felt 2 Nesseby et skille i drøftelsen mellom plukking av multer og plukking av andre bær. I Finnmarksloven er det gitt særskilte bestemmelser om multeplukking på FeFo grunnen i § 23 første ledd bokstav d): ”I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de rammer som følger av annen lovgivning, har de som er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens grunn rett til: … d) plukking av multer”. Ifølge finnmarkslovens § 25 første ledd har også personer som er bosatt utenfor Finnmark adgang til å plukke multer på FeFos grunn, men i motsetning til fylkets innbyggere, kan ikke tilreisende plukke for salg. Etter annet ledd kan imidlertid FeFo gi tillatelse til dette.

Nesseby har vært blant de viktigste områdene for multehøsting i Finnmark, sammen med Porsanger, Lebesby og Sør-Varanger. Feltutredningen viser også at det har gjort seg gjeldende lokale rettsoppfatninger om en form for intern fordeling av multemyrene. Det er også opplyst at det innad i bygdesamfunnene i kommunen har vært respektert at ulike familier har hatt sine faste multemyrer, men at det likevel sjelden ble reagert på at folk utnyttet andres myrer. De sakkyndiges informanter er samstemte om at selv om folk forventet at etablert bruk av et område ble respektert av andre, har de færreste ment å ha eksklusive bruksrettigheter til dette. Finnmarkskommisjonen konkluderer derfor med at de interne fordelingsmekanismene like mye har vært et utslag av en form for skikk og bruk, som av en oppfatning om at noen hadde ervervet eksklusive rettigheter til bestemte multeforekomster. For at noen som alt har en sedvanebasert bruksrett i et område skal erverve rettigheter ut over dette, må disse ha utøvd en bruk som klart har ”gått ut over” hva deres bruksrett har gitt hjemmel for. Lokalbefolkningens multeplukking i Nesseby har hatt stort omfang, men har hele tiden kunnet utøves innenfor rammene av lovgivningen.

Årsaken til at de uskrevne reglene som folk har hatt seg imellom ikke gir noen selvstendige rettigheter, er altså at man ikke har vært i strid med lovverket. Imidlertid har denne bruken vært av et slikt omfang at Finnmarkskommisjonen påpeker: “Den retten til multeplukking som fylkets innbyggere har etter finnmarksloven § 23 første ledd bokstav d), har et selvstendig sedvanebasert rettsgrunnlag ved siden av loven. FeFo må ved eventuelle disponeringer over denne retten sikre at lokale brukere ikke fortrenges fra sine tradisjonelle høstingsområder”.

Det sentrale her er altså at FeFo har et ansvar for å sikre at lokale brukere ikke fortrenges fra sine tradisjonelle høstingsområder. Men hvordan skal FeFo sikre dette?

Det opprinnelige forslaget fra samerettsutvalget under tilblivelsen av Fefo var at kommunene skulle oppnevne utmarksstyrer som skulle forvalte de fornybare naturressurser, men dette ble under behandlingen av Finnmarksloven avslått av Stortinget. I stedet skulle Finnmarkskommisjonen kartlegge eksisterende rettigheter. Nesseby var det andre området kommisjonen undersøkte. Her fant de at Nesseby bygdelag hadde bruksrettigheter i visse områder i Nesseby kommune. Kommisjonen slo fast at Nesseby bygdelag likevel ikke kunne forvalte disse bruksrettighetene. Bygdelaget tok saken til Utmarksdomstolen, som er en spesialdomstol for å dømme i saker der det er tvil om rettigheter i Finnmark. Domstolen mente at bygdelaget hadde rett til å forvalte et område på 400 km2 på vegne av Nessebys befolkning. FeFo var uenig i dommen, og anket til Høyesterett. Den 17. januar 2018 begynte Høyesterettssaken, med alle 19 dommere. Nesseby-saken var ansett å ville få betydning for om andre lokalbefolkninger i Finnmark skulle få rett til å forvalte sine nærområder. Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dommen: Finnmarkseiendommen fortsetter som forvalter, men må ta hensyn til bruksrettighetene til lokalbefolkningen. Det at innbyggerne ikke har rett til å forvalte bruksretten, betyr at de må be grunneieren Fefo om tillatelse når de skal jakte rype eller fiske i elva.

FeFo satt i 2019 igang en prosess for å få til en lokalt forankret forvaltning av grunnen i Nesseby. Det er lagt opp til at de fem bygdelagene spredt rundt fjorden skal være representerte i et felles interesseråd, som FeFo skal konsultere ved spørsmål om forvaltning av utmarka. I 2022 er man kommet så langt at man er klart til å inngå formelle avtaler rundt hvordan denne konsultasjonen skal foregå. Utkast til “Prosedyrer for konsultasjon og samarbeid” ble publisert i en brosjyre delt ut til alle husstander i Nesseby i desember 2021. I disse foreslåtte prosedyrene er multeplukking særskilt nevnt, i motsetning til andre bær som ikke omtales spesifikt. En bøtte nyplukkede multer pryder også forsiden, sammen med et knippe ryper hengt opp på en vegg.