Rygg og føtter får kjørt seg hardt når kilovis med bær skal bringes fra multemyra. Ettersom det tidligere ble plukket store mengde bær, var transport en egen aktvitet. De som hadde hest, kunne frakte bær og utstyr med vogn. Traktor kom i bruk på 1960-tallet. De som hadde motorsykkel kunne kjøre daglige turer fra multefeltet så lenge sesongen varte, opptil flere uker. Også vanlig sykkel har vært brukt og brukes fremdeles. Idag er ATV eller sekshjuling vanlig framkomstmiddel.

Ole Anders med hesten Stella i 1957. Hesten tilhørte faren Petter Ole Maja, som skaffet penger til hesten ved multebærplukking.

I Rapporten for Finnmarkskommisjonens utredning om Nesseby skrives det utførlig om transport: “Transporten var tidligere en flaskehals for høsting av fjerntliggende områder. Man kunne ikke høste mer enn man kunne bære med seg på ryggen. Med hest (fra tidlig på 1900-tallet), eller sykkel (fra ca 1930-tallet) og fra 1960-tallet med traktor kunne større mengder fraktes ned. Når det gjelder transport i dag, er det flere som nevner restriksjoner på kjøring i utmark som en flaskehals for bruken av områdene. Det er for eksempel ikke tillatt å kjøre til leirplassene i Jakobselvkroken etter etableringen av nasjonalparken. Det er også flere som nevner at inntektsgrensen på femti tusen kroner fra utmarksnæring som legges til grunn for dispensasjon for kjøring i utmark for næringsformål er for høy. Samtidig er flere av respondentene inne på at uvettig kjøring i utmark må begrenses. I svar på spørreundersøkelsen og i intervjuer beskrives ekspedisjoner med hester til blant annet Bergebyvannet og Jakobselvkroken på 1950-tallet, da salg av multebær var en viktig inntektskilde. Det store omfanget av bærplukkingen og den økonomiske betydningen blir også understreket:

Vi var to hestelag i 1950-årene som dro opp til Jakobselvkroken for å plukke multer, det var i august. Det var vel 4-6 voksne og noen unger på 10-14 år. For oss var det en lang tur som tok ca. 8-10 timer, opp langs Bergebyelva. Det ble minst 2-3 kaffepauser før vi kom fram. Leiren slo vi alltid i krattskogen ved elva. Som telt hadde vi storseilet til nordlandsbåten. De voksne hadde hogd ned en del bjørkeved og noen lange staur for å bygge opp teltet, de veltet vogna på kant ved inngangen, og staurene opp på det. Vi hadde det lunt og koselig oppe i Jakobselvkroken i 4-5 dager. Multer var det nok av og mye røye og ørret i elva. I 60- og 70-årene var vi med traktor, og i 80-90 var jeg med moped, kjørte i fra Nyborg langs en gammel sti som gikk til Kroken. I 2007 var jeg sist på multebærtur der oppe.”

På tur til Bergebyvannet 1940. Fra høyre Bjørg Nilssen, Sigrid Syvertsen, hunden Rollo, Mattis Per Trane, Hesten Liva og føllet Bravo, Hjørdis Nilssen. Foto: Henrik Nilssen.

Varangerhalvøya nasjonalpark ble opprettet i 2006, og da ble enkelte myrområder nordøst i Nesseby kommune innenfor fredningsgrensen, med begrensninger for adkomst og transport.

På tur til Bergebyvannet 1940. Fra venstre: Mattis Per Trane - Nils Bjørkly - Henrik Nilssen - Bjørg Nilssen (foran) - Sigrid Syvertsen - hesten Liva og føllet Bravo. Foto: Hjørdis Nilssen.

På turen ble det også fisket i Bergebyvannet. 1940. Fra venstre: Sigrid Syvertsen - Bjørg Dahl -Mattis Per Trane - Nils Bjørkly - Hjørdis Nilssen. Foto: Henrik Nilssen.

Øystein Nilsen: Vi brukte mest sykkel i min oppvekst. Og så kom det jo noen som kjørte moped. Utover på 60- og 70-tallet så kom det flere og flere traktorer. Og etter hvert så kom det jo terrengbiler.

John Samuel: Faren min han hadde motorsykkel og etter hvert bil, så han kom seg litt lenger av gårde ... ikke bare de vanlige myrene, men kunne dra litt lengre bort, Seidafjellet og oppover Nyborgmoen og sånne ting.

Sol: Når jeg ble eldre så måtte jo jeg også sykle opp. Og alle hadde sine multebær på sykkelen ned igjen, og pappa hadde på mopeden. Og litt seinere så brukte vi å få naboguttan til å kjøre med traktor og frakte sakene opp og ned, av og til, når de hadde tid. For de hadde traktor.

Inger Katrine: Det som jeg la merke til når nasjonalparken ble oppretta... Det gikk jo en vei på østsida av Jakobselva. Og før i verden, når vi bodde i lavvo og, så om kvelden så kunne vi se det var røyk og masse folk som var på multebærplukking på østsida av Jakobselva. Så kom nasjonalparken, så stengte de den veien og det førte til at folk fra Jakobselv kjører opp Nyborg. Og da blir det på en måte litt mer konkurranse opp der mot Jakobselvkroken. ... jeg synes når det gjelder det her med motorisert ferdsel, at multeplukking ikke har samme status som for eksempel elgjakt. Til elgjakt kan du kjøre, til multeplukking kan du ikke kjøre. Selv om... hvis du plukker mye, du klarer jo ikke å bære det. Det tar en uke hvis du skal bære... Og ut fra et kvinnesynspunkt så synes jeg også det er urettferdig.