Det å bevege seg i naturen var før i tida noe man gjorde med et formål for øye. Man gikk ikke på tur uten mål og mening, det ble regnet som joavdelastit – å drive dank, være uvirksom, unyttig. Det ble ansett som bortkastet bruk av tid og energi. Men det å følge med på utviklinga av bærforekomstene, fra snøen tiner til den legger seg igjen, fra de første spirene, blomstringa, modninga, plukkinga og etterplukkinga, det oppleves som meningsfull tidsbruk. Da har man et mål for turen, og det er ikke tilfeldig hvor man går.

Sekk og spann er standarutrustning på multemyra, trimmen får man på kjøpet. Foto: Stine Rybråthen.

For mange er multeturene en motivasjon for å holde seg i form. Eller så kan det medvirke til at man glemmer at man er i dårlig form. Bare det å være ute kan være et mål i seg selv. Høre insektene surre, koke kaffe over bålet. Stillheten og roen man opplever på myrene er en god opplevelse for kropp og sjel. Flere forteller om eldre folk, som var dårlige til beins og plagdes med vondt i kroppen og dårlig rygg. Men når multebærtida kom, så skulle de på myra. Det var visst lindrende å komme ut og plukke. Myra trekker deg ut selv om helsa ikke er så god. I dagens hektiske samfunn kan bærplukkinga også være en mulighet til å finne ro alene i naturen.

Vonde hofter glemmes når bærene kaller. Foto: Jorunn Jernsletten.

For mange er pausen med kaffekjelen over bålet viktig. Foto: Stine Rybråthen.

Stine: Hva betyr det for deg med multebær?

John Samuel: De betyr veldig mye. Jeg hadde nok savnet det, hadde det blitt nesten helt borte. Det tror jeg nok. Det er jo noe man på en måte ser litt fram til.

Stine: Er det både turen i seg selv og det å plukke dem, eller er det mer det å ha dem i fryseren og kunne spise?

John Samuel: Det er jo litt kombinasjon på en måte. Pluss at jeg føler at det er litt viktig at en prøver å holde seg i form også samtidig, sånn fysisk. Og sikkert mentalt også. For jeg ser jo etter hvert... folk er jo ikke akkurat så veldig flinke å trimme. Det blir veldig lett å hoppe i bilen, hive seg på firehjulingen eller noe sånt. Og formen blir jo selvfølgelig deretter, det er klart.

Elna: Det er jo ikke bare bæra. Det er jo artig når det er bær, du finner bær. Og da er du lykkelig, da er du... Men så kan vi bare si det sånn hvis vi ikke finner bær: ja det var nå fin tur uansett, altså. Ellers så har vi også fiskestenger med. Som ofte så har vi en stang med. ... Men bæra er jo Pri én da.

Øystein Johansen: Du er jo blitt vant med den bæra. Du må... Selv om ikke helsa er så god, så må du opp.

Berit: Det er jo ikke bare å plukke bær, det er jo bålkos også, ikke minst. Koke kaffe ute og spidde pølser og spise ute.

Sol: Jeg har jo mat med og vann og jeg koser meg også, det er min frisone. Jeg er jo en ganske travel dame og har jo hundre ting i hodet. Så for å være helt ærlig så tror jeg at jeg liker å plukke bær aleine. Det er jo koselig å ha de venninnan med også. Men jeg liker best å gå aleine. Og det trur jeg er på grunn av at det er aleinetida mi. ... Jeg tenker hele tida trim. Det her er trimtur, aleinetid.

Kjell Harald: Man tenker jo også på turene som rekreasjon. Jeg slapper veldig av, kobler ut. Det er jo en annen gevinst som jeg er bevisst på. Det er et sånt bolyst-aspekt ved det her, i aller høyeste grad, at du er så nært naturen og kommer deg så fort av gårde og er der. At du slipper å sitte i kø i et eller annet lyskryss og venter på å komme deg videre... En annen ting man opplever ved å plukke bær er det her med at du er fornøyd. Tilfredsheta du føler. Mestringsfølelsen. I dag klarte jeg så og så mye. Det er noe man tenker på når man kommer hjem, hvor fornøyd man er. Det trur jeg er med og bidrar til livskvaliteten.

Mari-Ann: Jeg ser jo på det som helsebot, også. Å plukke disse c-vitaminrike bærene.

I tillegg til det fysiske aspektet, har bærene stort næringsinnhold, og var tidligere viktig for å holde seg frisk gjennom den lange vinteren.